Kansè nan tete: Faktè Risk, Sentòm, Depistaj
781-487-6212
Rele Pwogram Deteksyon Prekòs ak Dyagnostik nan 781-487-6212.
Pwen enpòtan yo
- Aprann sou faktè risk ak sentòm kansè nan tete pou rekonèt nenpòt chanjman ki ka mande atansyon medikal.
- Pale ak pwofesyonèl sante ou sou depistaj kansè nan tete, ki ka kòmanse lè ou gen 40 an selon risk ou. Yo ka montre ou tou kijan pou egzamine tete ou regilyèman. Sa ap ede ou konnen kò ou epi remake nenpòt chanjman ki pa nòmal nan yon etap prekòs.
- Adopte yon vi ki an sante pou ede diminye risk kansè nan tete ou. Fè aktivite fizik regilyèman, kenbe yon pwa ki bon pou sante ou epi limite kantite alkòl ou bwè pou ede diminye risk ou.
- Reyaji lè ou remake nenpòt chanjman. Si ou remake yon bagay ki pa nòmal, tankou yon boul oswa yon chanjman nan tete ou, pa ezite kontakte pwofesyonèl sante ou pou li evalye ou plis epi ede ou.
- Jwenn rekòmandasyon ki adapte ak ou nan Mass General Brigham Cancer Institute, yon sant swen pou kansè. Ekip swen Pwogram Deteksyon Prekòs ak Dyagnostik Kansè a ka evalye risk endividyèl ou epi pèsonalize yon plan depistaj kansè nan tete ki adapte ak bezwen ou yo.
Apre kansè po, kansè nan tete se kansè ki pi souvan dyagnostike nan fanm Ozetazini.
Amy Comander, MD, yon doktè ki espesyalize nan kansè nan tete, ankouraje tout fanm pou yo konnen faktè risk ak sentòm kansè nan tete, ansanm ak dènye rekòmandasyon pou depistaj. Li se direktris medikal Mass General Brigham Cancer Institute nan Waltham.
Nan atik sa a, Doktè Comander reponn kesyon komen sou kansè nan tete epi pataje etap fanm yo ka pran pou ede diminye risk yo genyen pou devlope maladi a.
Ki sa kansè nan tete ye?
Kansè nan tete ka kòmanse nan nenpòt pati nan tete a. Sa rive lè selil ki danjere (selil kansè) grandi epi miltipliye san kontwòl. Tete a gen ti pati ki pwodui lèt ak kanal ki pote lèt.
Gen de kalite kansè nan tete:
- Kansè envazif nan kanal tete yo kòmanse nan selil kanal yo. Sa a se kalite kansè nan tete ki pi komen.
- Kansè envazif nan ti pati tete ki pwodui lèt yo kòmanse nan pati sa yo.
Faktè risk pou kansè nan tete
Yon konbinezon de faktè ka kontribye nan risk kansè nan tete, men pifò kansè nan tete rive nan fanm ki gen 50 an oswa plis. Malgre li ra, gason ka gen kansè nan tete tou.
Gen kèk fanm ki devlope kansè nan tete menm san okenn lòt faktè risk ki idantifye. Gen yon faktè risk pa vle di w ap gen maladi a, epi se pa tout faktè risk ki egal. Anpil fanm gen kèk faktè risk pou kansè nan tete, men pifò fanm pa devlope kansè nan tete.
“Gen kèk faktè risk nou pa ka chanje, men gen lòt nou ka chanje,” di Doktè. Comander eksplike. “Pale ak pwofesyonèl sante prensipal ou (PCP) oswa jinekològ ou sou istwa sante ou ak fason ou viv. Ansanm, nou ka diskite sou opsyon pou tès depistaj kansè nan tete ak etap ou ka pran pou ede diminye risk ou.”
Faktè risk pou kansè nan tete ou pa ka chanje
- Vin pi gran. Risk kansè nan tete ogmante avèk laj.
- Istwa kansè nan tete nan fanmi an. Risk ou pou kansè nan tete pi wo si manman ou, sè ou oswa pitit fi ou (fanmi ki pi pwòch ou), oubyen plizyè moun nan fanmi manman ou oswa papa ou, te gen kansè nan tete oswa kansè nan ovè. Si ou gen yon fanmi gason premye degre ki gen kansè nan tete, sa ogmante risk ou tou. Pale ak doktè w sou istwa sante fanmi w epi pou konnen si tès jenetik pou kansè nan tete ak kansè nan ovè ka bon pou ou. Si ou eritye chanjman (mitasyon) nan sèten jèn, tankou BRCA1 ak BRCA2, ou gen plis risk pou devlope kansè sa yo pase lòt fanm.
- Istwa règ ak gwosès. Lè yon fanm kòmanse gen règ anvan laj 12 an epi lè li antre nan menopoz apre laj 55 an, sa ekspoze li a òmòn pou pi lontan. Sa ogmante risk pou devlope kansè nan tete.
- Gen anpil tisi ki dans nan tete ou. Tete dans gen plis tisi konjonktif pase tisi gra. Sa ka rann li difisil pou wè timè sou yon mamografi. Fanm ki gen anpil tisi ki dans nan tete yo gen plis risk pou yo devlope kansè nan tete.
- Istwa pèsonèl kansè nan tete oswa sèten maladi tete ki pa kansè. Fanm ki te gen kansè nan tete gen plis chans pou yo devlope kansè nan tete yon dezyèm fwa. Gen kèk maladi tete ki pa kansè ki asosye ak yon pi gwo risk pou devlope kansè nan tete. Kondisyon sa yo gen ladan yo twòp kwasans selil ki pa nòmal nan kanal tete yo, twòp kwasans selil ki pa nòmal nan pati tete ki pwodui lèt yo oswa selil kansè ki rete nan pati tete ki pwodui lèt yo.
- Tretman anvan ak radyoterapi. Fanm ki te resevwa terapi radyasyon nan pwatrin oswa nan tete anvan laj 30 an gen yon pi gwo risk pou yo devlope kansè nan tete pita nan lavi yo. Pa egzanp, fanm ki te resevwa tretman radyasyon pou lenfom Hodgkin gen yon risk ogmante.
- Ekspozisyon ak medikaman diethylstilbestrol (DES). Gen kèk fanm ansent ki te pran DES Ozetazini ant 1940 ak 1971 pou anpeche foskouch. Yo gen yon pi gwo risk pou yo devlope kansè nan tete. Fanm ki gen manman ki te pran DES pandan yo te ansent avèk yo ka gen yon pi gwo risk tou pou yo devlope kansè nan tete.
Faktè risk pou kansè nan tete ou ka chanje
- Lè ou pa fè aktivite fizik. Fanm ki pa aktif fizikman gen yon pi gwo risk pou yo devlope kansè nan tete pase fanm ki aktif.
- Lè w gen twòp pwa oswa obezite apre menopoz. Fanm ki pi gran ki gen twòp pwa oswa obezite gen yon pi gwo risk pou yo devlope kansè nan tete pase fanm ki kenbe yon pwa an sante.
- Pran òmòn. Gen kèk fòm tretman òmòn (sa yo ki gen ni estwojèn ni pwojestewòn) ki ka ogmante risk kansè nan tete lè moun pran yo pandan menopoz pou plis pase 5 an. Sèten grenn kontrasepsyon ka ogmante risk kansè nan tete yon ti kras.
- Istwa règ ak gwosès. Fè premye gwosès ou apre laj 30 an, pa bay tete epi pa janm mennen yon gwosès rive nan tèm li ka ogmante risk kansè nan tete.
- Bwè alkòl. Etid yo montre plis yon fanm bwè alkòl, se plis risk li genyen pou l devlope kansè nan tete.
Rechèch yo sijere lòt faktè tankou fimen, ekspoze ak pwodui chimik ki ka lakòz kansè, epi chanjman nan lòt òmòn akoz travay lannwit ka ogmante risk pou moun fè kansè nan tete tou.
Deteksyon ak dyagnostik prekòs kansè
Aprann plis sou Pwogram Deteksyon Prekòs ak Dyagnostik la
Ki jan pou diminye risk kansè nan tete
Nou pa ka toujou anpeche kansè nan tete, men chanjman sa yo nan fason ou viv ka ede diminye risk ou:
- Rete aktif. Chèche aktivite ou renmen, tankou mache, monte bisiklèt, danse, naje oswa fè yoga.
- Kenbe yon pwa ki an sante. Manje an sante ansanm ak aktivite regilye ka ede w kenbe yon pwa an sante.
- Pale ak doktè w sou tretman òmòn pandan menopoz. Ansanm, nou ka evalye avantaj ak risk yo atravè pran desizyon ansanm.
- Limite konsomasyon alkòl. Li pi bon pou limite konsomasyon alkòl. Twoub itilizasyon alkòl (AUD) ap ogmante pami fanm. Konnen ke AUD se yon kondisyon ki ka trete. Doktè ou ka mete ou an kontak ak yon ekip ki ka prepare yon plan tretman ki adapte ak pwoblèm sante ou ak bezwen ou.
- Sispann fimen. Pale ak founisè swen sante ou si ou bezwen sipò pou sispann fimen. Gen anpil tretman efikas ou ka eseye.
Depistaj kansè nan tete
Doktè yo pi souvan tcheke pou kansè nan tete lè l sèvi avèk yon egzamen tete oswa yon mamografi depistaj, ki se yon radyografi tete ak dòz ki ba.
“Dapre faktè risk ou yo, Sosyete Ameriken pou Kansè rekòmande pou ou menm ak doktè w ka deside kòmanse fè tès depistaj regilye apati laj 40 an,” eksplike Doktè Comander eksplike. “Fanm ki gen 45 a 54 an ta dwe fè mamografi chak ane. Fanm ki gen 55 an oswa plis ka fè mamografi chak dezan oswa kontinye fè tès depistaj chak ane. “
“Lòt òganizasyon rekòmande pou fanm kòmanse fè tès depistaj pi bonè.” Li ajoute. “Pa egzanp, Gwoup Travay Ameriken pou Sèvis Prevansyon an rekòmande kounye a pou tout fanm fè tès depistaj kansè nan tete apati laj 40 an.“
Si gen moun nan fanmi w ki te gen kansè nan tete, ou ka kalifye pou fè tès jenetik.
Doktè a ka konseye kèk fanm tou pou yo fè depistaj ak imajri pa rezonans mayetik tete oswa iltrason tete.
Li enpòtan pou w konnen kò w byen epi pou w egzamine tete w regilyèman poukont ou. Nan fason sa a, si ou remake yon chanjman, ou ka pran chaj pwòp sante ou.
Amy Comander, MD
- Breast Oncologist, Mass General Brigham Cancer Institute
Siy ak sentòm kansè nan tete
“Li bon pou w konnen siy ak sentòm kansè nan tete, menm si w te fè yon mamografi dènyèman,” Doktè Comander konseye.
Siy ak sentòm kansè nan tete gen ladan yo:
- Yon boul oswa yon anfle toupre tete a, menm anba bra a
- Chanjman nan gwosè oswa fòm tete a
- Tisi tete a vin pi epè
- Pwent tete a ki rantre anndan (lè pwent tete a rale anndan)
- Likid k ap soti nan pwent tete a, sitou si li gen san
- Doulè oswa sansiblite nan tete
- Po tete a ki plise oswa ki fè ti twou oswa
- Po ki gen kal oswa ki wouj sou tete a oswa sou pwent tete a
Egzamine tete w poukont ou
“Li enpòtan pou w konnen kò w byen epi pou w egzamine tete w regilyèman poukont ou,” se sa Doktè Comander eksplike. “Konsa, si w remake yon chanjman, ou ka pran kontwòl sou sante ou. Si w remake yon boul, pa panike. Pifò boul yo pa kansè. Si w gen yon boul, li bon pou w pran randevou ak doktè swen prensipal ou (PCP) oswa yon jinekològ pou yon egzamen fizik ak yon mamografi.“
Etid Mass General Brigham: ChatGPT 4 bon anpil nan chwazi egzamen imajri ki apwopriye pou depistaj kansè nan tete
Mass General Brigham fè rechèch ki ouvri chemen pou bay pasyan nou yo opsyon depistaj ak tretman ki pi nouvo ak pi avanse.
Nan yon etid sou entèlijans atifisyèl (IA), chèchè Mass General Brigham yo te jwenn modèl langaj IA, tankou ChatGPT, kapab idantifye avèk presizyon sèvis imajri ki apwopriye pou depistaj kansè nan tete ak doulè nan tete.
Rezilta yo, ki te pibliye nan Journal of the American College of Radiology, sijere ke gwo modèl lang yo gen potansyèl pou ede doktè swen prensipal yo ak pwofesyonèl sante k ap bay referans nan pran desizyon. Nan lavni, modèl sa yo ka ede doktè evalye pasyan yo epi mande egzamen imajri pou doulè nan tete ak depistaj kansè nan tete.
Anvan nenpòt IA ta patisipe nan pran desizyon medikal, yo ta bezwen teste l anpil pou detekte patipri ak pwoblèm konfidansyalite, epi yo ta bezwen apwouve itilizasyon li nan yon anviwònman medikal. Nouvo règleman sou entèlijans atifisyèl (IA) nan medsin ka gen anpil enfliyans tou sou ki zouti yo pral itilize pou swen pasyan yo.
Kontakte Pwogram Deteksyon Prekòs ak Dyagnostik
Aprann sou Pwogram Deteksyon Prekòs ak Dyagnostik la
781-487-6212
Rele Pwogram Deteksyon Prekòs ak Dyagnostik la nan 781-487-6212.