false

Fanm Nwa ak Risk Kansè nan Tete

Kontribitè: Erica Warner, ScD, MPH
Yon fanm nwa ap pale ak doktè li.

Inegalite rasyal toujou egziste nan swen sante jodi a, epi yo ka gen konsekans grav anpil. Dapre rechèch Mass General Brigham, fanm nwa gen ant 17 % ak 50 % plis chans pou yo mouri ak kansè nan tete pase fanm blan, selon kalite kansè a.

Men youn nan chèchè yo vle fanm yo konnen yo ka ede amelyore rezilta swen yo.

“Gen anpil rezon pou nou gen espwa. Diferans sa yo pa inevitab,” dapre Erica Warner, ScD, MPH, yon espesyalis ki etidye maladi ak yon chèchè nan Mass General Brigham Cancer Institute.

“Sa gen 40 rive 50 an, pa t gen okenn diferans nan kantite fanm nwa ak fanm blan ki te mouri ak maladi a. Disparite sa yo parèt sou tan. Kidonk, sa di nou ke gen yon bagay nan fason n ap viv ak fason n ap trete moun ki gen kansè nan tete ki kontribye nan sa. Epi si nou te kapab kreye l, nou kapab defèt li,” Doktè Warner pataje.

Ekip rechèch Warner Lab la ap travay pou tout fanm benefisye pwogrè nan depistaj ak tretman kansè nan tete. Doktè Warner ankouraje fanm yo pou yo defann tèt yo lè yo konprann faktè risk yo epi fè tès depistaj ak swen swivi. Li ofri tou konsèy bay moun k ap fè fas ak yon dyagnostik.

Disparite rasyal nan kansè nan tete

Doktè. Warner rekonèt ke disparite rasyal nan swen sante yo konplèks. Dapre rechèch li a, rezon yo gen ladan inegalite nan revni ak kondisyon lavi, reta nan dyagnostik ak difikilte pou jwenn bon jan tretman.

“Gen yon eritaj rasis sistemik nan domèn swen sante. Rasis sa a te kòmanse depi lontan, men li toujou ap fèt jodi a. Ameriken nwa yo gen mwens revni ak mwens byen. Yo plis ap viv nan zòn kote moun gen mwens mwayen, epi yo gen mwens aksè ak bon jan swen,” li esplike.

“Gen diferans ki parèt paske gen moun ki jwenn avantaj, alòske gen lòt ki pa jwenn sa. Pandan n ap amelyore kapasite nou pou detekte kansè nan tete grasa nouvo teknoloji, epi pandan n ap vin pi bon nan trete maladi sa a, gen yon diferans k ap grandi ant moun ki jwenn sèvis sa yo ak moun ki pa jwenn yo. Gen mwens chans pou fanm nwa yo benefisye de tout pwogrè nou fè yo.”

Doktè. Warner kwè ke idantifye ak rekonèt pwoblèm nan se premye etap pou rezoud li. Gen efò nasyonal k ap fèt pou diminye disparite yo, tankou Equal Hope. Mass General Brigham ap chèche fason pou fanm nwa jwenn swen pi vit, ki pi bon e ki pi konplè, grasa inisyativ li yo kont rasis ak Lifestyle Medicine Program, yon pwogram swen ki konsantre sou abitid lavi.

Gen kèk prèv ki montre, an mwayèn, fanm nwa gen tete ki gen plis dansite. Sa pa vle di nesesèman ke yo gen plis risk pou yo devlope kansè nan tete, men maladi a ka pi difisil pou detekte. Deteksyon ak tretman bonè esansyèl pou gen pi bon chans siviv; kidonk, fanm ki gen tete ki gen anpil tisi (tete dans) ka benefisye de kalite tès depistaj espesyal.

Erica Warner, ScD, MPH

  • Epidemiologist and Investigator, Mass General Brigham Cancer Institute

Faktè risk kansè nan tete lakay fanm Nwa

Fanm yo ka ede amelyore swen yo resevwa lè yo konprann kèk faktè risk. Gen kèk ki espesyalman enpòtan pou fanm nwa yo.

Dansite tete

Dansite tete se yon mezi kantite tisi gra konpare ak kantite tisi fib nan yon tete. Mamografi òdinè ka gen difikilte pou detekte kansè nan tete lakay fanm ki gen plis tisi fib nan tete yo.

“Gen kèk prèv ki montre fanm nwa yo, an mwayèn, gen tete ki pi dans,” Doktè Warner eksplike. “Sa pa vle di nesesèman ke yo gen plis risk pou yo devlope kansè nan tete, men maladi a ka pi difisil pou detekte. Deteksyon prekòs ak tretman enpòtan anpil pou bay pi bon chans pou siviv. Se poutèt sa, tès depistaj espesyal ka itil fanm ki gen tete dans yo.”

Mass General Brigham Cancer Institute itilize mamografi 3D, ki bay imaj ki pi klè sou tisi tete a. Doktè. Warner ankouraje tout fanm pou yo mande doktè yo enfòmasyon sou dansite tete yo ak ki zouti depistaj ki apwopriye pou yo.

Istwa repwodiktif

Òmòn ak istwa repwodiktif jwe yon gwo wòl nan devlopman kansè nan tete. Faktè sa yo ka ogmante risk yon fanm:

  • Kòmanse sik règ ou (règ ou) anvan laj 12 an
  • Antre nan menopoz apre laj 55 an
  • Pa gen pitit oswa kòmanse fè pitit apre laj 30 an
  • Pa bay tete

Anpil nan faktè sa yo ka pa anba kontwòl yon fanm, men Doktè Warner di li enpòtan pou konprann fason yo ka enfliyanse risk pèsonèl ou. Li te mete aksan sou enpòtans bay tete, ki ka diminye risk pou yon fanm. Pi presizeman, bay tete ede pwoteje fanm nwa ki fè plizyè pitit kont yon kalite kansè nan tete yo rele trip-negatif.

"Ou ka vrèman diminye risk ou jis lè w bay tete," li di. "Malerezman, bay tete mwens komen lakay fanm nwa pase lakay fanm blan ak fanm azyatik. Fanm nwa rankontre anpil obstak lè y ap bay tete, tankou lefètke yo pa gen konje matènite peye epi mank espas pou yo tire lèt."

Pwa kò

Malgre pwa kò se yon faktè risk moun ka chanje, li gen yon lyen konplèks ak kansè nan tete, Doktè Warner di. Lè yon moun gen plis pwa nan yon laj ki pi jèn, sa asosye avèk yon risk pi ba pou devlope kansè nan tete. Men apre menopoz, lè yon moun gen plis pwa, risk pou li fè kansè nan tete ogmante.

Pifò ka kansè nan tete yo dyagnostike apre menopoz. Kidonk, kontwole pwa kò a ak rete aktif fizikman apre menopoz se etap enpòtan fanm ka pran pou eseye jere oswa diminye risk kansè nan tete.

Pale pou defann tèt ou

Lè w se yon patisipan aktif nan swen sante w, ou ka ede diminye disparite yo. Sa gen ladan l pou w fè depistaj kansè nan tete epi pale ak doktè w sou risk pèsonèl ou pou maladi a.

United States Preventive Services Task Force (USPSTF), yon gwoup ekspè ameriken sou swen prevantif, rekòmande pou fanm fè yon tès depistaj kansè nan tete akchak dezan depi laj 40 an. Sepandan, fanm ki gen plis risk yo ka bezwen fè depistaj anvan laj 40 an oswa pi souvan.

Doktè. Warner rekòmande pou chak fanm poze doktè pa l kesyon sa yo:

  • Èske nou ka egzamine faktè risk pèsonèl mwen genyen pou kansè nan tete?
  • Konsidere faktè risk pèsonèl mwen yo, ki lè mwen ta dwe fè tès depistaj kansè nan tete?
  • Èske m gen tete ki dans?
  • Èske mwen ta dwe fè yon kalite tès depistaj ki pi avanse?
  • Èske m ta dwe fè tès jenetik oswa resevwa konsèy sou jenetik?

Si yo fè dyagnostik kansè nan tete pou ou, Doktè Warner rekòmande sa ki annapre yo:

Chèche yon lòt opinyon.

Li enpòtan pou ou santi w alèz epi pou ou gen yon moun ou fè konfyans k ap defann enterè w pandan w ap resevwa swen pou kansè nan tete. "Kote yo fè dyagnostik ou a ka pa pi bon kote pou ou resevwa swen w. Asire w ou santi w alèz ak enstitisyon an, oswa omwen ak yon moun nan ekip la," li di. Chèche yon dezyèm opinyon ka pa sèlman fè w dekouvri plis opsyon tretman, men li ka ede w jwenn yon pi bon etablisman swen tou.

Konprann dyagnostik ou.

Opsyon tretman ak chans pou siviv souvan depann de soutip kansè a. Fanm nwa gen plis risk pou yo devlope timè ki pa gen reseptè pou òmòn, sa yo rele kansè nan tete trip-negatif pafwa. Kalite kansè sa yo te toujou pi difisil pou detekte ak mamografi, epi yo te gen mwens opsyon tretman paske yo pa reyaji byen ak terapi òmòn.

Men, gen nouvo medikaman ki devlope espesyalman pou fanm ki gen kansè nan tete trip-negatif. “Mwen espere avèk letan, sa ap fè kalite kansè nan tete sa a mwens mòtèl,” Doktè Warner di. "Kidonk, li enpòtan pou fanm ki gen kansè nan tete konprann ki kalite espesifik kansè nan tete yo genyen."

Poze kesyon detaye sou opsyon tretman yo.

Ki sa doktè a rekòmande? Poukisa yo panse se pi bon apwòch la? Èske gen lòt opsyon? Ki risk ak avantaj chak opsyon?

  • Poze kesyon sou esè klinik yo. “Pafwa, moun konsidere esè klinik yo kòm senp eksperyans oswa kòm yon dènye rekou. Men, nan esè sa yo, ou ka jwenn swen ki pi avanse,” Doktè Warner di. “E n ap toujou eseye jwenn pi bon reprezantasyon moun nwa pou nou ka konprann si nouvo terapi yo mache byen nan popilasyon sa yo.”
  • Jwenn yon plan swen pou lavi apre kansè. Yon plan swen pou lavi apre kansè se yon dokiman ki rezime detay sou dyagnostik ou ak tretman ou. Li bay konsèy pou swen sante w k ap kontinye, tankou siveyans pou wè si kansè a retounen ak siveyans efè segondè tretman yo ki ta ka dire lontan.

Swiv prensip medsin ki baze sou mòdvi.

Konsèp medsin ki baze sou mòdvi kapab ede tou, Doktè Warner di. Medsin ki baze sou fason moun viv ede moun adopte konpòtman yo pwouve ki amelyore sante epi ki anpeche maladi. Si yo dyagnostike w ak kansè, konsantre sou chanjman sa yo nan fason w ap viv ka ede w pandan tout pakou w ak maladi a:

  • Jwenn ase somèy. Pran mezi pou amelyore dòmi w kapab ede w jwenn pi bon benefis nan tretman kansè w yo epi amelyore kalite lavi w.
  • Evite sibstans ki ka fè w mal (pa egzanp, sispann fimen epi limite alkòl).
  • Manje yon fason ki bon pou sante w. Lè w gen kansè, bon nitrisyon ede w kenbe enèji w epi refè. Eseye chwazi manje ki gen sereyal konplè, fwi, legim ak pwoteyin mèg oswa pwoteyin ki soti nan plant.
  • Kenbe bon relasyon ak lòt moun. Koneksyon sosyal yo enpòtan pou sante jeneral ou. Yon konseye oswa yon travayè sosyal ka ede w jere relasyon w ak zanmi ak fanmi pandan tout pakou w ak kansè a, epi gwoup sipò yo ka ede w tou.
  • Fè egzèsis regilyèman. Aktivite fizik kapab ede soulaje efè segondè yo epi amelyore andirans ou pandan tretman kansè a, menm si se yon ti kras egzèsis ou fè alafwa. Yon pwogram reyabilitasyon pou kansè kapab ede w fonksyone pi byen pandan tretman an ak apre li.
  • Jere estrès ou. Estrès se yon reyaksyon ki nòmal anpil lè yon moun gen kansè epi l ap swiv tretman. Jwenn ti fason pou diminye estrès ou kapab fè yon gwo diferans. Fanmi ak moun k ap bay swen moun ki gen kansè kapab jwenn fason ki an sante tou pou jere enkyetid ak estrès.
primary
internal
Aprann plis sou opsyon tretman kansè nan tete
/content/unified-xwalk/ht/services/breast-cancer