false

Èske ou ka pran medikaman pandan w ansent? Sa ou dwe konnen

Yon founisè swen sante ap eksplike medikaman ki san danje pandan gwosès bay yon fanm ansent nan biwo li, pandan li montre yon boutèy konprime
/content/dam/unified-xwalk/cf/providers/2998572

Moun ki ansent fè anpil bèl bagay—kwasans ak akouchman yon tibebe se sa ki pi enpòtan vrèman. Men, pase 9 mwa san w pa pran yon medikaman pou soulaje doulè, kalme estomak brile, oswa jere yon kondisyon kwonik pa ta dwe youn nan yo.

“Nou prefere pou pasyan yo jere maladi ak medikaman yo konsidere kòm san danje pandan gwosès la olye yo rete san yo epi potansyèlman fè sante yo mal,” di Jeffrey Ecker, MD, yon obstetrisyen-jinekològ nan Mass General Brigham epi prezidan emerit Depatman Obstetrik ak Jinekoloji nan Massachusetts General Hospital.

Sa se yon soulajman, paske yo estime 9 sou 10 moun pran kèk kalite medikaman pandan gwosès la—epi 7 sou 10 moun ansent pran omwen yon medikaman sou preskripsyon, dapre Sant pou Kontwòl ak Prevansyon Maladi (CDC).

“Pran swen pwòp sante w pandan gwosès la se youn nan faktè ki pi enpòtan pou gen yon rezilta gwosès an sante, epi medikaman yo ka jwe yon wòl enpòtan,” di Doktè Ecker di. Malgre sa, li nòmal pou w gen enkyetid sou efè medikaman yo sou gwosès ou ak tibebe w la ki poko fèt. Men sa ou dwe konnen.

Medikaman ak gwosès: Kisa ki san danje?

Konsansis jeneral la se ke li an sekirite pou pran pifò medikaman lè w ansent, byenke toujou gen eksepsyon. Yon gwo pati nan sa nou konnen sou medikaman ak gwosès baze sou etid sou bèt, epi rezilta yo ka pa toujou koresponn ak sa ki vre pou moun ansent.

“Anpil nan enfòmasyon nou genyen yo baze sou obsèvasyon lè yo pran medikaman pou trete yon kondisyon espesifik, sa ki fè li difisil pou konnen si nenpòt enkyetid yo obsève se rezilta medikaman an oswa kondisyon an li menm,” di Doktè Ecker di.

Sa nou konnen se ke anpil medikaman konsidere kòm san danje pandan gwosès la. Gen kèk medikaman tankou pou akne isotretinoin (ki pi souvan konnen kòm Accutane® oswa Claravis®) ki pa san danje paske yo ogmante risk domaj nesans, foskouch, oswa nesans anvan tèm. E kèk efè medikaman sou gwosès ak devlopman fetis la rete enkoni.

Paske yon gwo pati nan devlopman fetis la rive pandan premye trimès la, Doktè w la ka rekòmande pou pa pran yon medikaman pandan tan sa a. Men, ou ka kapab pran medikaman an pandan trimès ki vin apre yo.

Menm jan ak anpil enkyetid pandan gwosès, li toujou pi bon pou tcheke avèk OB/GYN ou oswa founisè swen prensipal (PCP). Men, si asid nan lestomak fè w pa ka dòmi a 2 am epi li pa yon ijans medikal, ou ka konsilte sous serye sa yo pou aprann plis sou medikaman ak gwosès:

Li pa janm yon bon lide pou w deside poukont ou sispann pran yon medikaman doktè preskri san w pa pale ak doktè w anvan. Pou anpil kondisyon kwonik, pran medikaman se pi bon fason pou kenbe ou menm ak tibebe w la an sante.

Jeffrey Ecker, MD

  • Obstetrician-Gynecologist, Mass General Brigham

Èske mwen ta dwe pran medikaman pou yon kondisyon kwonik pandan mwen ansent?

Pran medikaman pou jere yon kondisyon kwonik, tankou dyabèt, epilepsi, maladi Crohn, oswa maladi kè, ka enpòtan pandan gwosès la.

“Li pa janm yon bon lide pou w deside poukont ou pou sispann pran yon medikaman doktè preskri san w pa pale ak doktè w anvan,” Doktè a di. Ecker di. “Pou anpil kondisyon kwonik, pran medikaman se pi bon fason pou kenbe ou menm ak tibebe w la an sante.”

Idealman, ou ta dwe pale ak founisè swen sante w sou medikaman w yo anvan ou eseye vin ansent. “Doktè w ka preskri yon lòt medikaman ke yo konnen ki pi an sekirite pandan gwosès la oswa chanje dozaj la,” Doktè Ecker di. “Pou pi bon rezilta, ou vle asire w ke nenpòt kondisyon kwonik byen jere anvan ou vin ansent.” Nan anpil ka, optimize sante gwosès ale pi lwen pase medikaman. Li gen ladan l pran yon vitamin prenatal ak asid folik, kenbe yon pwa an sante, epi manje manje nourisan.”

Jere kondisyon sante mantal tankou depresyon ak anksyete anvan, pandan, ak apre gwosès enpòtan tou. American College of Obstetricians and Gynecologists (ACOG) estime ke kondisyon sante mantal afekte jiska 1 sou 5 moun ansent. Depresyon ki pa trete oswa ki mal trete ak lòt kondisyon sante mantal pandan gwosès ka mete byennèt ou an danje. Yo ka ogmante tou risk pou depresyon apre akouchman oswa agrave sentòm sante mantal apre akouchman, sa ki ka afekte jan ou mare lyen ak pran swen tibebe w la.

Medikaman yo souvan yon pati entegral nan plan tretman sante mantal, espesyalman lè yo konbine avèk konsèy. Pandan ke pifò medikaman antidepresè ak antianksyete an sekirite pandan gwosès, gen kèk ki ka lakòz pwoblèm. Doktè w ap konnen ki medikaman ki pi an sekirite epi ki pi bon pou ou.

Èske mwen ka pran medikaman san preskripsyon (OTC) pandan mwen ansent?

Anti-asid pou estomak brile yo bon pou itilize jan sa endike sou etikèt yo. Kontrèman, FDA avèti ke pran medikaman anti-enflamatwa ki pa estewoyidyen (NSAIDs), tankou aspirin ak ibuprofen, apre 20yèm semèn gwosès la ka afekte ren yon tibebe ki poko fèt k ap devlope. Domaj nan ren sa a ka diminye likid amniotik ki ede pwoteje yon tibebe pandan l nan matris la.

Tcheke avèk founisè w la, oswa itilize youn nan resous serye yo mansyone pi wo a, se pi bon fason pou asire w yon medikaman OTC an sekirite. “Dr. Google pa pi bon sous la,” Doktè Ecker di. “Pifò nan enfòmasyon ou jwenn sou entènèt pou medikaman san preskripsyon ak medikaman sou preskripsyon ak gwosès site etid sou bèt epi sèvi ak jargon medikal ki ka difisil pou konprann.”

Èske li an sekirite pou pran medikaman pandan w ap bay tete?

Plis pase mwatye nan moun k ap bay tete pran youn oswa plizyè medikaman nan mwa apre akouchman yo, dapre yon New England Journal of Medicine etid. An reyalite, pifò moun resevwa medikaman pou soulaje doulè, menm opyoyid, pandan y ap refè nan lopital la. “Nan ka sa a, benefis pou pasyan an depase anpil nenpòt risk potansyèl, menm minim pou tibebe a,” Doktè Ecker di. “Kantite dwòg ki rive jwenn yon tibebe ki fenk fèt se piti, epi ekspoze a limite.”

Pifò medikaman ki san danje pou pran pandan gwosès yo bon tou pou pran lè w ap bay tete. Men ankò, li toujou pi bon pou tcheke avèk founisè w la. Gen kèk medikaman pou evite pandan w ap bay tete akoz efè medikaman an ka genyen sou tibebe w la. Aspirin nan lèt tete, pa egzanp, ka afekte fason san yon timoun koagile. Aspirin ka mete tibebe w la an danje tou pou sendwòm Reye, yon kondisyon ki ra ki lakòz enflamasyon nan sèvo ak domaj nan fwa.

Pseudoephedrine, yon medikaman ki nan kèk dekonjesyonan, se yon lòt remèd san preskripsyon ki jeneralman konsidere kòm san danje. Malgre sa, ou ta dwe pale ak pedyat ou anvan ou pran li. Medikaman sa a kapab fè tibebe w la vin tounen ajite oswa lakòz lòt efè segondè, sa ki pa ideyal si ou santi w gen nen bouche, fatige epi ajite. Doktè w la ka rekòmande yon lòt dekonjesyonan san preskripsyon oswa lòt fason pou soulaje presyon sinis tankou espre saline nan nen oswa irigasyon nan nen (neti pot).

Si ou te pran medikaman pou pèdi pwa, tankou agonist GLP-1, anvan gwosès la oswa si w ap konsidere yo kounye a, ou ta dwe dabò pale avèk founisè swen prensipal ou ak pedyat tibebe w la. Gen done limite sou sekirite nouvo medikaman pou pèdi pwa pandan w ap bay tete.

Sous konfyans sa yo bay enfòmasyon tou sou medikaman pandan w ap bay tete:

Pale ak founisè w la sou sekirite medikaman

Kit ou ansent kit ou pa, Doktè Ecker ensiste ke tout moun dwe pran sèlman medikaman yo bezwen pou kenbe bon sante, epi toujou itilize dòz ki pi ba ki efikas la. “Mwen wè pasyan ki te sou yon medikaman pandan plizyè ane pou yon pwoblèm yo pa genyen ankò,” li di. “Gwosès — ak moman kote w ap panse a vin ansent — se yon opòtinite pafè pou revize itilizasyon medikaman w.”