false

Èske ou ka pran medikaman pandan w ansent? Sa ou dwe konnen

Yon founisè swen sante ap eksplike medikaman ki san danje pandan gwosès bay yon fanm ansent nan biwo li, pandan li montre yon boutèy konprime
/content/dam/unified-xwalk/cf/providers/2998572

Moun ki ansent fè anpil bagay ekstraòdinè—fè yon tibebe grandi nan vant yo epi akouche l se pi gwo mèvèy la, natirèlman. Men, pase 9 mwa san w pa pran medikaman pou soulaje doulè, kalme lestomak brile oswa trete yon maladi ki dire lontan pa ta dwe youn nan yo.

“Nou prefere pou pasyan yo trete maladi yo ak medikaman yo konsidere kòm san danje pandan gwosès, olye pou yo pa pran medikaman epi riske mete sante yo an danje,” di Jeffrey Ecker, MD, yon doktè nan Mass General Brigham ki espesyalize nan swen pandan gwosès ak sante repwodiksyon. Li te dirije Depatman Obstetrik ak Jinekoloji nan Massachusetts General Hospital.

Sa se yon soulajman, paske yo estime 9 sou 10 moun pran kèk kalite medikaman pandan gwosès la—epi 7 sou 10 moun ansent pran omwen yon medikaman sou preskripsyon, dapre Sant pou Kontwòl ak Prevansyon Maladi (CDC).

“Pran swen pwòp sante w pandan gwosès la se youn nan faktè ki pi enpòtan pou gen yon rezilta gwosès an sante, epi medikaman yo ka jwe yon wòl enpòtan,” di Doktè Ecker di. Malgre sa, li nòmal pou w gen enkyetid sou efè medikaman yo sou gwosès ou ak tibebe w la ki poko fèt. Men sa ou dwe konnen.

Medikaman ak gwosès: Kisa ki san danje?

An jeneral, moun dakò ou ka pran pifò medikaman lè w ansent, byenke toujou gen eksepsyon. Yon gwo pati nan sa nou konnen sou medikaman ak gwosès baze sou etid sou bèt, epi rezilta yo ka pa toujou koresponn ak sa ki vre pou moun ansent.

“Anpil nan enfòmasyon nou genyen soti nan obsèvasyon moun k ap pran medikaman pou trete yon maladi. Sa fè li difisil pou konnen si pwoblèm yo remake yo soti nan medikaman an oswa nan maladi a,” di Doktè Ecker di.

Sa nou konnen se ke anpil medikaman konsidere kòm san danje pandan gwosès la. Gen kèk medikaman tankou pou akne isotretinoin (ki pi souvan konnen kòm Accutane® oswa Claravis®) ki pa san danje paske yo ogmante risk domaj nesans, foskouch, oswa nesans anvan tèm. E kèk efè medikaman sou gwosès ak devlopman fetis la rete enkoni.

Paske yon gwo pati nan devlopman fetis la rive pandan premye trimès la, doktè w la ka rekòmande pou pa pran yon medikaman pandan tan sa a. Men, ou ka kapab pran medikaman an pandan trimès ki vin apre yo.

Menm jan ak lòt kesyon sou gwosès, li toujou pi bon pou pale ak doktè ki pran swen gwosès ou oswa pwofesyonèl sante ki ba ou swen prensipal (PCP). Men, si lestomak brile fè w pa ka dòmi a 2è dimaten epi se pa yon ijans medikal, ou ka konsilte sous serye sa yo pou aprann plis sou medikaman ak gwosès:

Li pa janm yon bon lide pou w deside poukont ou sispann pran yon medikaman doktè preskri san w pa pale ak doktè w anvan. Pou anpil kondisyon kwonik, pran medikaman se pi bon fason pou kenbe ou menm ak tibebe w la an sante.

Jeffrey Ecker, MD

  • Obstetrician-Gynecologist, Mass General Brigham

Èske mwen ta dwe pran medikaman pou yon maladi ki dire lontan pandan mwen ansent?

Pran medikaman pou trete yon maladi ki dire lontan, tankou dyabèt, epilepsi, maladi Crohn oswa maladi kè, ka enpòtan pandan gwosès.

“Li pa janm yon bon lide pou w deside poukont ou pou sispann pran yon medikaman doktè preskri san w pa pale ak doktè w anvan,” se sa Doktè Ecker di. “Pou anpil maladi ki dire lontan, pran medikaman se pi bon fason pou ede ou menm ak tibebe ki poko fèt la rete an sante.”

Idealman, ou ta dwe pale ak founisè swen sante w sou medikaman w yo anvan ou eseye vin ansent. “Doktè w ka preskri yon lòt medikaman ke yo konnen ki pi an sekirite pandan gwosès la oswa chanje dozaj la,” Doktè Ecker di. “Pou pi bon rezilta, ou vle asire w ke nenpòt kondisyon kwonik byen jere anvan ou vin ansent.” Nan anpil ka, optimize sante gwosès ale pi lwen pase medikaman. Li gen ladan l pran yon vitamin prenatal ki gen folat, kenbe yon pwa an sante epi manje manje nourisan.”

Pran swen pwoblèm sante mantal tankou depresyon ak enkyetid anvan gwosès, pandan gwosès ak apre gwosès enpòtan tou. American College of Obstetricians and Gynecologists (ACOG), yon òganizasyon doktè ki espesyalize nan gwosès ak sante repwodiksyon, estime pwoblèm sante mantal touche jiska 1 sou 5 moun ansent. Depresyon ki pa trete oswa ki mal trete ak lòt kondisyon sante mantal pandan gwosès ka mete byennèt ou an danje. Yo ka ogmante tou risk pou depresyon apre akouchman oswa pou sentòm sante mantal yo vin pi grav apre akouchman, sa ki ka afekte kapasite w pou w kreye yon lyen ak tibebe ki fèk fèt la epi pran swen l.

Medikaman souvan jwe yon wòl enpòtan nan tretman pwoblèm sante mantal, sitou lè moun nan resevwa konsèy tou. Pandan ke pifò medikaman antidepresè ak antianksyete an sekirite pandan gwosès, gen kèk ki ka lakòz pwoblèm. Doktè w ap konnen ki medikaman ki pi an sekirite epi ki pi bon pou ou.

Èske mwen ka pran medikaman san preskripsyon (OTC) pandan mwen ansent?

Ou ka pran medikaman kont lestomak brile yo jan etikèt yo di a. Men, FDA avèti pran medikaman kont enflamasyon ki pa gen estewoyid (NSAID), tankou aspirin ak ibipwofèn, apre 20yèm semèn gwosès ka afekte ren tibebe ki poko fèt la pandan y ap devlope. Domaj nan ren sa a ka diminye likid amniotik ki ede pwoteje yon tibebe pandan l nan matris la.

Pale ak pwofesyonèl sante w oswa sèvi ak youn nan sous serye ki mansyone pi wo yo pou verifye si yon medikaman san preskripsyon san danje. “Dr. Google pa pi bon sous la,” Doktè Ecker di. “Pifò nan enfòmasyon ou jwenn sou entènèt sou medikaman san preskripsyon ak medikaman sou preskripsyon pandan gwosès site etid sou bèt epi sèvi ak jagon medikal ki ka difisil pou konprann.”

Èske li an sekirite pou pran medikaman pandan w ap bay tete?

Dapre yon etid ki parèt nan New England Journal of Medicine, plis pase mwatye moun k ap bay tete pran youn oswa plizyè medikaman nan mwa apre akouchman yo. An reyalite, pifò moun resevwa medikaman pou soulaje doulè, menm opyoyid, pandan y ap refè nan lopital la. “Nan ka sa a, benefis pou pasyan an depase anpil nenpòt risk potansyèl, menm minim pou tibebe a,” Doktè Ecker di. “Kantite medikaman ki rive jwenn yon tibebe ki fèk fèt piti, epi tibebe a ekspoze a li pandan yon ti tan sèlman.”

Pifò medikaman ki san danje pou pran pandan gwosès yo bon tou pou pran lè w ap bay tete. Men ankò, li toujou pi bon pou tcheke avèk founisè w la. Gen kèk medikaman pou evite pandan w ap bay tete akoz efè medikaman an ka genyen sou tibebe w la. Aspirin nan lèt tete, pa egzanp, ka afekte fason san yon timoun koagile. Aspirin ka mete tibebe w la an danje tou pou sendwòm Reye, yon kondisyon ki ra ki lakòz sèvo a anfle ak domaj nan fwa.

Psedoefedrin, yon medikaman ki nan kèk remèd pou debouche nen, se yon lòt medikaman san preskripsyon yo konsidere kòm san danje an jeneral. Malgre sa, ou ta dwe pale ak pedyat ou anvan ou pran li. Medikaman sa a kapab fè tibebe w la vin tounen ajite oswa lakòz lòt efè segondè, sa ki pa ideyal si ou santi w gen nen bouche, fatige epi ajite. Doktè w ka rekòmande yon lòt medikaman san preskripsyon pou debouche nen oswa lòt fason pou soulaje presyon nan sinis yo, tankou espre dlo sale pou nen oswa rense nen ak yon veso neti pot.

Si ou te pran medikaman pou pèdi pwa, tankou agonist GLP-1, anvan gwosès la oswa si w ap konsidere yo kounye a, ou ta dwe dabò pale avèk founisè swen prensipal ou ak pedyat tibebe w la. Gen done limite sou sekirite nouvo medikaman pou pèdi pwa pandan w ap bay tete.

Sous konfyans sa yo bay enfòmasyon tou sou medikaman pandan w ap bay tete:

Pale ak founisè w la sou sekirite medikaman

Kit ou ansent kit ou pa, Doktè Ecker ensiste ke tout moun dwe pran sèlman medikaman yo bezwen pou kenbe bon sante, epi toujou itilize dòz ki pi ba ki efikas la. “Mwen wè pasyan ki te sou yon medikaman pandan plizyè ane pou yon pwoblèm yo pa genyen ankò,” li di. “Gwosès — ak moman kote w ap panse a vin ansent — se yon opòtinite pafè pou revize itilizasyon medikaman w.”